Du er født i Norge, du har et godt liv – du har en plikt til å ha det godt! Ja, det mener jeg virkelig! Fordi – du bor ikke i Raqqa i Syria der du kan bli skutt om du tar et bilde, du blir ikke giftet bort til en gammel gubbe på 13-årsdagen din og du blir ikke stengt inn i en leilighet uten mat og dør av sult. Disse tingene skjer. Det har skjedd et eller annet sted de siste ukene. Men det skjer ikke […]
Regjeringen befaler!! Les mer »
De siste dagene har kroppen krangla. Ryggen har vært vondt og humøret har dalt ettersom det ikke gikk over etter et kvarter. Utålmodig kanskje? Med tiden har jeg forstått at kroppen sier fra når jeg har overbrukt den, eller misbrukt rett og slett. Jeg som er velsignet med en sterk kropp som tåler det meste, er ikke vant til slikt. Eller rettere sagt, jeg vil ikke ha det slik, for det er ikke normalt for meg. Men stopp sier den uansett. Den roper høyt ”nå må du stoppe
Hva er dine mestringsstrategier? Eller – hva i alle verden er det for noe? Har vi en strategi for vår mestring? Men altså: når vi opplever noe voldsomt, så håndterer vi det på ulike måter. Flukt en strategi. Å finne på noe hele tiden for å slippe å tenke og føle. En annen er å bli megainteressert i alt om det som har skjedd, for å få svar. Om faren din døde av kreft f.eks, kanskje du hiver deg over alt du finner om det? Du blir nesten
Nå ble det stille! Omtrent som etter en begravelse. Da ble det stille da. Sånn omvendt stille før stormen. Bare at da er stormen først og så er det ingenting. Var det mange som husket på deg før jul med gode ønsker og varme tanker? Og så – ingenting? Er det slik nå? Etter jula som ikke ble slik den skulle? Jula er lang. For mange er det alt for lang. To uker med unntakstilstand. En SLAGS unntakstilstand i alle fall. Det skal godt gjøres å fylle den
Går du ned i ”dalen din” ofte? For du har vel en ”dal” du også, en ”blåmandag”, en ”tung dag” eller en deppe-uke, eller hva det nå kalles. Om du ikke har det noen gang, så er du unormal. Jeg er høyst normal, den mest normale jeg kjenner faktisk. Og jeg går så altfor lett i ”suremodus” og blir det for lenge. Og at det kommer i begynnelsen av desember er kanskje ikke så rart. Det er mye om skal huskes på og ordnes de neste dagene og
Har du stått på for dem du er glad i, så de skal ha det bra og få gode opplevelser. Og glemmer deg selv? Har du jobbet intenst med noe for å få det ferdig slik at du kan ta fri og ferie med god samvittighet? Og når ferien kommer så er du enten så sliten at du bruker hele ferien på å komme deg opp til overflaten igjen – eller du blir sjuk. Og du lærer aldri? Samme greia hver gang? Slik har det vært for meg
Hverdager. Mandager. Foreldremøter. Kjedelige middager (eller ikke.. vi (nei – JEG) gleder oss til nye, spennende leveranser med middag på døra – sjekk ut denne om du lurer på hva det er. Lifesaver for alle som er møkka lei av å finne på middag og handle). Aktiviteter. Mandagsmøter og planlegging. Ferieslutt. Jeg er aktiv i sosiale medier, er der mye – mange ganger om dagen – og leser og kommenterer. Og gjengangeren i dag har vært at sommeren er over, ferien er slutt, sola forsvant, været er dårlig.
